Denne nye hoppkonkurransen, med 16 tellende hopp, fordelt på 4 bakker. Holmenkollen, Lysgårdsbakken-Lillehammer, Granåsen-Trondheim og avslutning i verdens største hoppbakke Vikersund. Alt innenfor 10 dager. En stor utfordring fysisk og mentalt for hopperne, og for arrangørene av de ulike rennene, Hopp-Norge og publikum. Mange var skeptiske, men Raw Air bød på alt fra, opp og nedturer, vind, snøstorm, regnvær, skuffelse, dramatikk og oppdrift i Vikersund.
Lørdag var jeg så heldig å være på lagkonkurransen i Vikersund. Allerede i prøveomgangen ble det hoppet 243. m. Det er vilt. Når Robert Johansson i første omgang kliner til med 252. m er det ekstremt, og en meter over verdensrekorden til Anders Fannemel. Så kommer denne lille Østeriske hopperen «Kraft», og kliner til med utrolige 253.5 m. To verdensrekorder «live» innenfor 30 minutter. Det er spinnvilt. Adrenalinet koker under hoppdress og hopphjelm. Hopperne slår seg på brystet og brøler ut spenninga og lettelsen.
Å se så lange hopp må bare oppleves. Det er vanskelig å forklare. Jeg opplever det som en kombinasjon av noe ekstremt rått og ekstremt estetisk. Den lille hopperen mot monsterbakken, kommer til syne over kulen som en prikk, skyter fart nedover og ut av bakken og rir på kraft og fart fra satsen og luftbobla han treffer. Her forenes for meg idrett og kunst.
Det ble mange lange hopp og Norge gikk like godt av med lagseieren denne lørdagen. Gratulerer!
Før konkurransen fikk gruppa jeg var med fra Buskerud fylke en samtale med hoppsjefen Clas Brede Bråten. Han fortalte om en prestasjonsgruppe som jobbet etter idrettens nye filosofi om «Long term Athletic developement. Om verdibasert ledelse, der hopperne har valgt ydmykhet, glede og respekt. Om direkte tilbakemeldinger når verdiene ikke samsvarer med utøvernes oppførsel i eller utenfor idrettsarenaen. Om individuelle tilpasninger og om å bygge lagfølelse. Dette syntes jeg var interessant, og ting vi kan ta med i vår pedagogikk og hverdag på skolen.
På spørsmål om de har forberedt utøverne på en spesiell måte foran Raw Air får vi vite; Vi prøver å holde samme rutine som før. Det er viktig at hver dag er mest mulig lik. Kan høres kjedelig ut, men viktig for å bygge trygghet. I tillegg er vi ekstra på at rutiner følges i forhold til hvile, søvn, og næring. Så har vi lagt bort fysisk trening som volleyball og mindre styrke, bare styrke for å «tenne» muskulaturen. DE norske hopperne leverte lange hopp søndag også. Ingen utladning til tross for verdensrekorden lørdag.
Jeg har vært på en del hopprenn i mitt liv. Laghoppinga lørdag var definitivt det mest spektakulære jeg har vært på. Gratulerer Hopp Norge med Raw Air, og ikke minst gratulerer og stor takk til alle de frivillige idrettsentusiastene som har gjort arrangementene mulige. Uten frivilligheten i Den norske idrettsmodellen hadde ikke dette spektakulære idrettsarrangementet vært mulig. Det gjør meg stolt og ydmyk.
Sølvi