Denne forblåste øya i Nord-Atlanteren. Med fjell, isbreer, varme kilder og aktive vulkaner. Med 350 000 innbyggere der to tredjedeler av befolkningen bor i hovedstaden Reykjavik.
Dette landet har et fotball landslag som for to år siden tok seg til kvartfinale i EM. Her ble de riktignok slått ut av Frankrike, men før det hadde de vunnet over England i åttendelsfinalen og holdt uavgjort mot Portugal og Ronaldo.
Nå er Island i VM og har spilt uavgjort i «dødens gruppe» mot Argentina. Lille, store Island mot giganten Argentina med en av verdens beste fotballspillere på sitt lag Lionel Messi. Pakket inn av flere islandske forsvarspillere fratok Messi rom og muligheter.
Til og med straffesparket fra Messi tok keeper Hannes Halldorsson. I TV dokumentaren «Vi er i VM fordi vi er små» sier keeper Halldorsson at drømmen er et straffespark mot Messi. Jeg forbereder meg.
Tannlegen Heimir Hallgrimsson, som var assistenttrener under Lars Lagerbæck under EM, og nå er landslagstrener for hjemlandet, sier i et intervju «Det er fantastisk at Island er kvalifisert til VM, men ikke si at det er et mirakel. Vi har gode fotballspillere. Alt er mulig når man jobber som en enhet.»
Er det her hemmeligheten ligger. Det islandske landslaget har ingen verdensstjerner som Messi, eller Ronaldo. De må stole på de relasjonelle ferdighetene, på lagets ferdigheter sammen for å få resultater.
Foto: Brynjar Gunnasrson, AP/NTB Scanpix
I dokumentaren «Vi er i VM fordi vi er små» ser vi blant annet en fotballhall som vind og vær prøver å reise med, og islendinger som henger på slep i bardunene i vindkasta. Vi ser banemannskap som merker fotballbanen i regn og snø som kommer horisontalt. Naturforholdene er barske. Skal man overleve på Island må man tåle det, spille på lag og innordne seg.
Det er en bragd av keeper Hannes Halldorsen å ta straffesparket fra Messi. Argentina med 44 millioner innbyggere mot Island 350 000 innbyggere. I en fotballkamp er man 11 mann mot 11. Da er alt mulig når man vil nok i lag.
Når Islands supportere drar i gang Vikingropet. Kjenner man på en urkraft. I det Islandske landslaget er denne urkraften kollektiv. Vi er små – men vi gir aldri opp.
Denne ydmykheten sammen med styrken i fellesskapet og vilje er noe av idrettens sjel, som jeg er fasinert av og liker.
I morgen fredag spiller Island mot Nigeria, og tirsdag mot Kroatia. Jeg skal sitte klistra til TV- skjermen. Fotballhjertet er hos Island. Heia store – lille Island.
Sølvi