Det store hamskiftet for Numedal folkehøgskole kom med endringen av skolen fra en sammensatt linjekrets med media, forming, idrett, litteratur og sosial og helse linjer til å bli en skole som satset på idrett, friluftsliv og ledelse. Skolen endret også navn til Numedal folkehøgskole Idrettsskolen.
Med daværende rektor Hallvard Smørgrav i spissen ble høsten 1985 og vinteren 1986 brukt til pedagogisk utviklingsarbeid. Det kom på plass samarbeidsavtaler med idrettsbevegelsen og særforbund, som bidro med kompetanseheving av lærerpersonalet, og avtale om å sidestille vårt fagkonsept med kurskompetanse som trener og ledere for barn og ungdom generelt, og i en særidrett spesielt.
Folkehøgskolens allmenndanning var grunnpilaren og vi utviklet en modell der elevenes helhetlige utvikling skulle formes gjennom idrettsfag, og friluftstliv, kreative fag og sosial tilhørighet og utvikling.
Vi var spente når skoleåret startet opp med 66 elever. Elever fra hele landet som skulle gjennom en grunnperiode innen det idrettsfaglige med treningslære, anatomi, fysiologi, idrettspsykologi, idrett og samfunn, pedagogikk, administrasjon og ledelse, før de valgte sin spesialidrett i fordypningsperioden etter jul. Friluftsliv var et fellesfag med korte turer med en overnatting til en 5 dagers høsttur på Hardangervidda, og en tilsvarende på vinter.
Det er ingen hemmelighet at vi som jobbet dette oppstartåret har fått et spesielt forhold til elevkullet fra 1986/87.
Det er også dette kullet som i alle år har feiret sine jubileum på skolen. 30 års jubileet var heller ikke noe unntak og helga 29. september til 01. oktober var en god gjeng av disse tilbake på idrettsskolen.
Nå er de selv rundt 50 år. Historier fra skoleåret deles og settes i perspektiv med livserfaring og faglig erfaring. Det er mange godord å hente om hva folkehøgskoleåret har betydd av læring og livskunst. Jeg fikk prøvd meg. Jeg fikk ansvar. Jeg ble stolt på. Jeg ble sett og verdsatt. Jeg ble trygg på meg selv. Jeg fikk ikke minst venner for livet.
Forbausende mange er lærere, eller jobber i andre yrker der relasjonskompetanse er viktig.
Alle trekker fram friluftsliv fellesfag som et viktig fag for å utvikle seg sosialt, samarbeide, yte for fellesskapet, gi av eget overskudd når noen trengte det, men også personlig utvikling – bli satt på prøve, mestre kulde, sult, tunge sekker, orientere i skodde, overleve i snøhule.
Skjønne at det går an å spille på lag med naturens krefter, med enkelt utstyr og klare seg godt. Når de hører at skolen faktisk ikke har friluftsliv som fag lenger. At det verken er fellesfag, eller inkludert på linjer i den målestokken de selv var igjennom – synes de det er synd for ungdommen, og synd at skolen ikke har opprettholdt denne allmenndanningsarenaen.
Prestasjonsprosjekt er neste tema som kommer opp. Også et fellesfag. Alle skulle ha et og alle skulle gjennomføre med publikum til stede. Non stop dans var et av mange kreative forslag dette året.
En lettvekter av ei jente med enorm mental kapasitet sto aleine igjen når rekorden ble satt 110 Timer – 4 og et halvt døgn. Det var stort for hun som satte rekorden, men også for fellesskapet som bidro med massasje, musikk, mat, drikke, energi, og motivasjon gjennom alle disse timene. Slikt blir det lim av, som man bygger flokker på.
Idrettskonseptet har vi fortsatt i 2017. Linjetilbud og faginnhold har endret seg med nye ungdomstrender. Vi er blitt en enda mer praktisk retta skole. Det er blitt mindre felles idrettsfaglig basiskunnskap og mer linjeskole. Fjellturer på Hardangervidda er erstattet med linjeturer til utlandet. Skolens nåværende motto; La kroppen leve har med seg den samme leiken og latteren, samhold og positivitet som i 1986/87.
En skole må alltid være i endring. Det viktige er at dagens elever har like mange historier å fortelle om 30 år når de skal se tilbake på folkehøgskoleåret sitt. At de har hatt like stor personlig utvikling, og at de har lim som holder flokken sammen.
Takk til årskullet 1986/87. Dere var «prøveklutene» for Idrettsskoleprosjektet. Sammen lyktes vi med det. Vi hadde et fantastisk folkehøgskoleår. Nå 30 år etter snakker dere fortsatt varmt om folkehøgskoleåret deres. Det gleder en som fortsatt står med begge beina i folkehøgskolen. Vi trenger dere framsnakkere av så vel folkehøgskoleideen og av Idrettsskolen i Numedal.
Stor takk til dere. Hilsen Sølvi
Flott skrevet Sølvi – tiltredes på alle måter fra en jubilants synsvinkel også ! Skolen vil for alltid ha en plass i våre hjerter og vårt sinn – på en god måte!