Vi har preppet både i forhold til navigasjon, planlegge tur, bål, å lage bivuak, bekledning, førstehjelp, mat på tur – og vi har også vært på felles «Åpen himmeltur».
Nå var tida inne for å gå solo! Hver og en har planlagt sin tur selv, i samråd med lærer, i forhold til kart og rutevalg – med en gjennomførbar «ekspedisjonsplan»!
Torsdag var avreisetidspunkt for solotur. Et døgn aleine uten klokke, telefon, nettbrett, musikk, netflix eller sosiale medier – hørtes for mange elever både urovekkende og skummelt ut! Går det overhodet an .. i 2017 .. ?? «Hva skal vi gjøre aleine og uten smarttelefon»? spurte noen. Svar: «Dere skal overleve – og bare være». Vi gikk inn i et døgn der man mest sannsynlig ville få tid til å bli litt bedre kjent med seg selv.
Mer eller mindre fulle av pågangsmot og klare for utfordring – dro de spente avgårde på kortreist eventyr til skogs! Noen tok følge på vegen, før de etterhvert navigerte hvert til sitt. Aleine.
Vi fikk det vi kaller for pedagogisk vær. På onsdag kom det 20-30 cm med betenktsom snø og på torsdag plussgrader og fintfølende regn. Utfordrende forhold m.t.p å lage bål. Vriene forhold m.t.p å holde seg tørr. Spennende forhold m.t.p hvordan ville dette gå?
På forhånd var vi enige om at ingen i utgangspunktet fikk komme hjem før klokka 10 på fredag formiddag. Vanskelig nok å time da man ikke hadde noen klokke å forholde seg til. Da hadde de vært ute i 24t. Men hvis det var noen som allikevel kom hjem før tida, så var jo det også greit. Det viktigste var at man skulle teste seg sjøl, kjenne på det å måtte greie seg helt på egenhånd, ta gode nok vurderinger og avgjørelser m.t.p det å overleve et døgn ute i villmarka. Her måtte man fortløpende tenke nøye igjennom ting, stole på seg selv og tilegne seg raske erfaringer!
Å få hjem elever fra solotur er et lite gjenfortellingsfyrverkeri! Hvordan har det gått? Hvordan har dere løst ting? Hva gjorde dere? Var det skummelt, spennende, gøy, kjedelig? Vurderte dere å komme hjem før tida? For mange en kombinasjon alt det her.
Noen er slitne – og de aller fleste er veldig glade og litt stolte! Mestringsfølelsen av å ha greid noe nytt, gjennomført helt på egenhånd, skal man ikke undervurdere! Etter å ha fullført et solodøgn, gått 20km tur-retur Trillemarka Naturreservat, reflekterer Lea at: «Det fine med å være på tur aleine – er at der får jeg selvtillit – da må jeg ordne opp selv – og det er heller ingen som kan dømme deg».
Noen av gutta oppsummerer det beste med turen:
Thomas: «At det var så rolig. Jeg koste meg. Det var koselig med bål»
Kristoffer: «Maten og kaffe smaker bedre når man er ute»
Lucas: «Å våkne opp på natta til stjerneklar himmel»
Marius: «Bål!»
Mathias: «Sov skikkelig, skikkelig, skikkelig godt! Og det å våkne opp til stjerneklar himmel – da fikk jeg et moment!
Ådne: «Å sove lenge. Jeg la meg tidlig – og det har jeg ikke gjort på flere uker»
Steinar: «Å våkne opp i dag – ja også bygge gapahuk da».
Det verste med turen meinte Ullrik var: «Å vente. På at det skulle bli mørkt og så på at det skulle bli lyst igjen»
Håkon: «Jeg var spent. Alt var bløtt. Å få til bål. Det ga mestringsfølelse! Og turen den ga mersmak! »
Jeg er imponert over villmarskprestasjon i et stridt novembervær! Bra levert!
Takk for turen!
Vemund