Reisebrev fra LinjeX – Villmark

Etter å ha vært på linjetur i ville fjell i Romsdal i bortimot en uke, er det vel på tide å skrive et reisebrev fra Villmarks-gjengen nå når vi har internett-tilgang igjen.

Vi valgte å reise til Åndalsnes/Isfjorden for å teste ut Randonee-livets gleder, og har hatt en vanvittig flott linjeuke.

Turen startet med tog fra Kongsberg til Åndalsnes, der vi brukte en del tid på å finne passende Rando-utstyr til alle mann. Ikke så enkelt når vi har noen lange karer med skostørrelse 46 på gruppa…

Deretter var det Pizza-party og etter hvert avreise til Skorgedalsbu som vi bodde på de fire første nettene. Skorgedalsbu ligger midt i eventyrriket med fri utsikt mot bl.a. Trollveggen, Store Venjetind og Romsdalshorn. Vi møtte også den lokalkjente guiden vår, Ole-Morten Hestetun, første kvelden.

Hvis noen som leser dette skulle forville seg til det samme området som vi var i, og trenger bistand av en guide sommer eller vinter, kan vi sterkt anbefale Ole-Morten. Faglig meget kompetent og opptatt av å formidle kunnskap om ferdsel i skredfarlig område. I tillegg en meget trivelig kar som ble en del av gjengen de dagene han var med oss.

Fredag var «Skarven» (1048 moh) målet for toppturen, med avgang direkte fra hytta vi bodde på. Bratt opp og enda brattere ned, så gjengen fikk en heftig jomfru-tur på Randonee-ski.

Lørdag splittet vi gruppa i 2, for å imøtekomme forskjellige ønsker fra elevene om blant annet mer veiledning i bratt skikjøring.

Den ene gjengen gikk på «Smørbottind» (1188 moh), mens de andre valgte en litt snillere tur på «Breivikheia» (900 moh). Begge grupper hadde en strålende dag, og noen var også innom «Nyseter-skarven» i løpet av dagen.

De røffeste fikk prøve seg på skogskjøring i 45` grader bratt terreng, noe flere av dem synes var vel heftig. For å sitere Kjetil: «Eg trudde han tulla då han sa vi skulle kjøre ned der».

Søndag var det litt mer hufsete vær, og Ole-Morten valgte å ta oss med til Moanebba (756 moh).     Fin skikjøring over skoggrensa og røff skogskjøring når vi kom ned i skogen igjen.

Mandag stod vi opp til en ny dag med rufsete vær, og målet for dagen ble «Klauva», snaut 1000 høydemeter rett opp, der vi traverserte en gammel steinras-glenne for å komme oss til topps. Fantastisk skikjøring i urørt snø, med drøyt 30` grader helling på det meste.

Tirsdag var vår siste dag med rando-tur på programmet. I knallvær skulle vi egentlig på «Storhesten» (1023 moh), men bra snittfart gjorde at vi gikk på «Blånebba» (1320 moh) istedenfor.

Kanskje den røffeste dagen for de fleste, de 4 første dagene med å spise høydemeter kjentes i bakbeina. Tøff oppstigning med en fjellside på opp mot 35` helling var heftig for de fleste både opp og ned.

For de som lurer så er det vel omtrent som unnarennet i Holmekollen…! Simen, Emmelie og Kjetil ble med helt til topps, de andre syntes det var nok å komme seg opp på fjellryggen, til en fabelaktig utsikt. Vi hadde kanskje den beste skikjøringa denne dagen med drøssevis av høydemeter i tilnærmet urørt snø.

Vi flytta ned til Åndalsnes på mandagen, og onsdag var det en rolig dag aka hviledag. Dagen ble brukt til kafe-besøk og shopping i Åndalsnes, og det hadde de fleste behov for etter fem dager med å jage topper.

Torsdag ble brukt til klatring innendørs i Norsk Tindesenter i Åndalsnes. Flott anlegg med stor variasjon i vanskelighetsgrad ift klatring og høyeste vegg på 21 meter. Carl og Simen pusha noen vanskelige ruter på led, og de aller fleste ble «lange» i armene i løpet av dagen.

Dagens høydepunkt var muligens å ta lagbilde sammen med Kilian Jornet. Han brukte også noen timer i Tindesenteret denne dagen, kult å se hvordan en slik fyr jobber med basisferdigheter over lang tid i klatreveggen.

Se flere bilder fra linjeturen på Idrettsskolens Facebookside

For de som ikke vet hvem han er, kan det nevnes at han er tidenes villeste ultraløper, han har bl.a. besteget Mount Everest 2 ganger på en uke (uten oksygen), og har kjørt på ski ned Trollveggen. I tillegg har han verdensrekorden i å plukke flest høydemeter, 23 864 meter på 24 timer. Kan vel trygt si at gjengen var litt starstruck…

Takk til mentor Ole-Morten for fenomenal guiding.

Takk til elevene for at dere tør å gå ut av komfort-sonen og for at dere er et bra lag sammen.

Takk for tur

Svein

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *