Lørdag 25.2-17
Endelig er vi i gang med årets begivenhet for LinjeX. For de fleste var reisen fra Idrettsskolen i tidligste laget (04.00). De fleste var rapportert sovende før Numedal kro, og våknet ikke før bussen sto utenfor Gardermoen lufthavn. Selveste rektor holdt stødig kontroll under innsjekking og fikk trøtte elever inn i de riktige køene for å komme oss videre.
Flyturen nedover startet veldig rolig, men et økende energioverskudd grodde desto nærmere vi kom Munchen.
Vi ble plukket opp på flyplassen og fraktet med buss sørover til Zillertal i Østerrike. Plutselig skulle hele Europa på vinterferie i Østerrike, følte vi i alle fall, når den ene køen tok over for den andre- Bussjåføren prøvde desperat å finne snarveier uten videre suksess.
Hotellet ligger i begynnelsen av Zilletal-dalen og snøkledde fjell ligger som perler på snor rundt oss. Det er full vårstemning nede i dalen, men vinteren lokker på oss oppe i fjellene.
Søndag 26.2-17
Snøeventyret er klar til start. Bussen kjører inn på Kaldbach- skiarena. Lårene skal kjøres sure og ansiktet skal grilles i Alpesola. Utålmodige fylles gondolene opp og hele herligheten åpner seg når vi kommer ut av skogen opp til hvor løypene går. Snøen er lett og svære glis breer seg nedover løypene. Dette er som å holde en flokk veddeløpshunder tilbake og det blir avtalt å møtes til lunsj på et avtalt sted.
Lårene er sure og ansiktene har begynt å bli grillet. Glisene er svære, Snowboardet til Jonas har falt i fra hverandre og alle er klare for å bli ferdig med lunsjen for å kunne stå mer.
Dagen avsluttes med å kjøre feil vei med toget, men vi kom oss tilbake etter hvert til hotellet.
Dagens moral: Smil alltid tilbake til en Østerriker som gir deg kjeft.